Faktasider om hund: Sykdommer

Du er her: Hundesidene | Fakta | Sykdommer

Appetittløshet
Appetittløshet må ikke forveksles med manglende matlyst hos den bortskjemte hunden. Men når en hund som vanligvis spiser den maten den får, slutter å spise, blir slapp og uopplagt, kan det være symptom på en alvorlig sykdom og man bør ikke vente for lenge med å kontakte dyrlege. Mister imidlertid en tispe som har løpetid, eller en hannhund med en løpetispe i nærheten, matlysten for en kort stund, er ikke dette sykdomstegn.

Analkjertlene
På hver side av endetarmsåpningen har hunden en sekkeformet kjertel som inneholder et illeluktende sekret. Normalt tømmer de seg samtidig med at hunden har avføring, men de kan bli tilstoppet og hovner da opp. Det forårsaker en plagsom kløe og kan bevirke at hunden aker seg framover på enden. Behandlingen består i å tømme kjertlene. Etter at en dyrlege første gangen har vist hvordan det skal gjøres, kan man senere, når det blir nødvendig, gjøre dette selv, men man må ikke klemme for mye unødig. Det hender i enkelte tilfeller at man ikke merker noe på hunden før den er blitt virkelig syk. Betennelsen blir som en stor byll og i verste fall åpner den seg, da må dyrlege straks tilkalles. Er hunden til stadighet plaget, kan kjertlene fjernes ved operasjon.Blærekatarr eller betennelse vises av og til ved at urinen blir mørkfarvet og kan få en stram lukt. Hunden småskvetter meget ofte. Dyrlege snarest! Brekninger og diare Sporadiske brekninger er som regel ikke noe å bry seg om. Har hunden stadig brekninger, løs mave og er slapp, kan det indikere en alvorlig sykdom, og dyrlege må kontaktes. Man må aldri gi middelet Entervioform e.l. som brukes ved diare, det kan ha stor skadelig virkning på en hund. Man kan gi kulltabletter, evt. vismutpulver, men hjelper ikke dette, må dyrlegen oppsøkes.

Blod i avføringen
Dette behøver ikke bety noe dersom hunden ellers er frisk, har god appetitt og oppfører seg normalt. Hunden kan ha fått i seg et ben, en tørrfiskbit e.l. som kan ha rispet den litt. Er hunden imidlertid slapp, må den undersøkes av dyrlege.

Forstoppelse
Forstoppelse kan skyldes for mye benspising eller noe annet hunden har fått i seg, det kan være skumgummi, gummi fra lekeben (som ikke bør gis) eller andre ufordøyelige fremmedlegemer. Man kan forsøksvis gi renset parafin, men retter det seg ikke, henvender man seg til dyrlegen som muligens kan gi råd pr. telefon.

Hofteleddsdysplasi
Hofteleddsdysplasi er en sykdom som blir mer og mer utbredt. Den kan bare påvises helt sikkert ved røntgenfotografering. Er en valp eller unghund sterkt angrepet, kan man nok mistenke at sykdommen er til stede hvis den har motvilje mot å gå i trapper, har besvær med å legge eller reise seg, blir hurtig trett, vegrer seg for å løpe eller har halthetsperioder. Man har funnet ut at selv om sykdommen nok kan være arvelig, kan både arv og miljø være årsaken. Hofteleddsdysplasi nedarves etter et sammensatt mønster som man fortsatt forsker på og foreløpig ikke har full klarhet i. Selv om begge foreldrene er frirøntget, kan avkommet få sykdommen - og omvendt. Det er hevdet at man ikke må se seg blind på denne sykdommen og glemme andre viktige sider av avlen med en rase, men det er selvinnlysende at om man bare anvender frirøntgete dyr i avl gjennom generasjoner, er det en stor fordel.

Hundegalskap (rabies)
Hundegalskap forekommer heldigvis ikke p.t. i Norge. ønsker man å kjøpe dyr i land som har slike sykdommer som bevirker at karantenebestemmelsene trer i funksjon, må man i god tid bestille plass på karantenestasjonen.

Kløe
Irritasjon av huden som gir kløe kan ha mange årsaker. Klør hunden seg vedholdende, må man undersøke pelsen - det kan være lus eller lopper. De er lett å utrydde, men det er best å kontakte dyrlege for råd om det middel som bør brukes. Har den ikke utøy, kan kløen ha andre årsaker. Det kan være begynnende eksem, allergi, hunden kan ligge for varmt eller det kan rett og slett være liggeplassen som ikke er ren nok.

Krampe
Får hunden plutselige krampeanfall, blir bevisstløs og gjør fra seg ubevisst, kan det tyde på epilepsi Mange hunder får epilepsi, det kan komme i alle aldre og årsaken kan være meget vanskelig å finne. Det kan være en betennelsestilstand eller svulst på hjernen. I enkelte tilfeller kan det oppstå ved bruk av Entervioform (tidl. nevnt under avsnittet "Brekninger og diare") eller lignende preparater. Anfallene kan komme med kortere eller lengre mellomrom. Forskjellige beroligende midler kan holde sykdommen nede, men behandlingen må bare foretas av dyrlege som ordinerer de tabletter som skal benyttes. En annen slags krampe er melkekrampe (eklampsi) som tispen kan få i forbindelse med fødsel, og den kommer som regel i de tre første ukene etter nedkomsten. Tegn på sykdommen er at tispen peser vedvarende, blir slapp og ustø på benene - særlig bakbenene svikter - og kramper oppstår. Denne sykdommen kan ha dødelig utgang hvis man ikke omgående kontakter en dyrlege som vil gi kalksprøyte.

Lus
overføres direkte fra hund til hund eller fra sovestedet. Dyrlege henviser til det beste fjerningsmiddelet (resept). Følg dyrlegens anvisning.

Livmorbetennelse
kan oppstå i forbindelse med fødsel. Normalt har tispen litt brunaktig utflod etter fødselen, noen bare en kort tid, andre - særlig de store rasene - kan ha det opptil 5-6 uker. Skulle utsondringen begynne å lukte vondt, bli pusslignende, eller den ikke opphører, kan man fegne med at det kan være betennelse og dyrlege må oppsøkes. Livmorbetendelse kan også oppstå av andre årsaker, ikke uvanlig i forbindelse med løpetiden, behøver ikke være en følge av fødsel, men har samme symptomer. Det er ikke alltid flytninger fra skjeden. Puss kan også samles i store mengder i livmoren uten at livmorhalsen åpnes. Tispen kan bli sid i buken, bli slapp, litt feber og drikker meget. Kontakt straks dyrlege.

Løpetid
Tispen har normalt løpetid to ganger i året, første gang i 6-10 måneders alderen, men dette er individuelt - også innenfor samme rase. På samme måte er det med tidsrommet mellom løpetidene - noen har 6 måneder, andre lengre tid mellom hver. Løpetiden varer i 3 uker fra blødningens begynnelse. De første tegn er at tispen slikker seg mer enn vanlig. Kjønnsdelene hovner opp og etter noen dager kommer litt blodavsondring. Etter vel en ukes tid (dette er også individuelt) blir blødningene lysere (ligner ripssaft) og det er i denne tiden tispen skal parres om man vil sette på valper. Som en vanlig regel skal en tispe være godt utvokst før man setter på valper - for små raser kan det være andre løpetid, for større tredje løpetid. Enkelte raser med særlig store hoder kan det være tilrådelig å sette på valper tidligere, rådfør med dyrlege. Man bør aldri sette valper på en gammel tispe som ikke har hatt valper før. Heller ikke på særlig små tisper. Snakk med dyrlege om det er tvil. En tispe som skal brukes i avl må være i god form og ikke for tykk eller for mager. Tiden for parring er best mellom den 9. og 14. dagen. Tispen må passes hele løpetiden, selv etter at den er parret, - den kan nemlig få valper etter flere fedre. I så fall kan ikke valpene registreres. Vær oppmerksom på at bare en helt lukket innhengning kan utestenge en hannhund i de kritiske dager. Intet gjerde er for høyt. En tispe som vanligvis reagerer aggressivt overfor andre hunder som nærmer seg den, forandrer helt karakter i løpetiden, så regn ikke med å kunne høre noe. Tispen passer seg nemlig vel for å henlede oppmerksomheten på en velkommen frier, og selv den mest veldresserte kan smette ut av en åpen dør i et beleilig øyeblikk - "naturen går over opptuktelsen". Man må også huske på at det bare er tispeeieren selv som har ansvaret for sin tispe og må passe godt nok på den. Ønsker en overhodet ikke å ha valper på sin tispe, kan man få satt sprøyte på henne for å unngå løpetiden. Tispen bør imidlertid ha hatt en normal løpetid før en begynner en slik behandling. Ved kontinuerlig opphold må en gi minst to sprøyter i året. Sprøyten gis omtrent midt mellom normale løpetider. Tidspunktet varierer noe, men dette vil dyrlegen gi råd om.

Neslefeber
eller allergi kan en hund også bli plaget av. Ofte er det en eller annen sort mat den ikke tåler, det kan være tørrfisk, melk, egg osv., og man må prøve å finne ut hva det er og senere unngå å gi den slik mat. Det kan imidlertid også ha andre årsaker. Symptomer på denne sykdommen kan være sterk opphovning i hodet, hevelse rundt øynene så hunden nesten ikke får åpnet dem og pustevanskeligheter p.g.a. hevelse i halsregionen. Dessuten kan det bli fullt av små hevelser i huden som vil bevirke at pelsen stritter som på et pinnsvin, og der man kan se huden mellom hårene vil det være små pletter. jeg hadde selv en hund som hadde disse symptomene etter å ha tatt tak i et pinnsvin - Som regel er neslefeber ikke særlig farlig for hunden og pleier å gi seg etter kort tid. Det kan imidlertid forårsake sterk kløe, som kan gi den sår på de mest ømfintlige steder. Er hunden svært plaget, bør man nok henvende seg til dyrlege som kan forkorte plagenes varighet.

Flått
er en plage mange steder i landet, særlig langs kysten. Den finnes oftest i løvskog og kratt nær vann, og er en type midd med et lite hode og fire par ben. brunaktig vorte. Den slipper oftest taket selv, men om den forstyrres kan den festne seg så hardt at den må trekkes ut. Det må gjøres forsiktig. Man må passe på at hodet ikke blir sittende igjen, det kan forårsake en liten betennelse som ender med hudfortykkelse. Ved kløe og slikking kan denne gi åpne sår. Dyrlegen skaffer deg middel som du kan smøre inn i hundes hud, og som holder flåtten unna.

Spoleorm
er den vanligste form for orm hos hund. Selv om en valp er avmarket hos oppdretteren, kan den siden på ny få orm. Har man mistanke, kan man avmarke hunden med Oxurasin Afi som fås kjøpt reseptfritt på apotek og er det samme middel som benyttes mot småmark hos barn. Man bruker 2 tabletter pr. 3 kg hund i tre dager og gjenta kuren etter 8-10 dager. Man kan kontakte dyrlege hvis man er i tvil og som regel kan tablettantallet minskes noe etter størrelsen på valpen. Orm er meget skadelig, det hemmer valpens utvikling og kan i verste fall forårsake døden. Spoleormen er forholdsvis lang (10-15 cm) og tynn. Man finner den i oppkast eller avføringen. Når det blir mye orm gir det tydelige symptomer: valpen trives ikke, pelsen blir glansløs, avføringen løs og slimaktig, maven blir oppsvulmet og valpen har hikke (hikke kan den imidlertid ha uten at det betyr orm). Hunden må ikke vaksineres om den er syk av orm. Dyrlegen kan undersøke det.

Tenner
Mange raser - særlig de små - har lett for å få tannsten. Man skal etterse tennene, blir det gult belegg på, prøv å fjerne det med neglen. Puss tennene et par ganger i uken med en barnetannbørste med forholdsvis myk bust. Er tannstenen vanskelig å få av, må dyrlegen hjelpe. Likesom hos oss kan det også hos hund oppstå pyorea og det er derfor viktig å passe på tennene i tide. Man skal også tidlig venne valpen til at man skal kunne åpne munnen på den, både for stell av tenner, besøk hos dyrlege og evt. med tanke på fremtidig besøk på utstillinger.

Valpesyke
Man må alltid vaksinere en hund mot valpesyke. Det gjøres når den er ca. 3 måneder. (Spør oppdretteren når den er født, reg.boken kommer ofte senere.) Nå er det også bestemt at alle hunder som deltar på utstillinger, eller andre arrangementer for hunder, må revaksineres hvert tredje år. Oppstår det epidemier av sykdommen, må revaksinasjon skje tidligere, i tilfelle kfr. dyrlege.

Ørene
Har hunden oppstående ører, er det sjelden noe i veien med dem. Men ørene trenger alikevel å bli ettersett og holdt rene. Det kan gjøres med en bomullsdott med litt olje eller pyriseptsalve på. For mange raser med hengeører er ørebetennelse en meget utbredt plage, og man må holde et øye med slike ører. Blir de røde og såre, smører man på litt pyriseptsalve Den indre øregang må aldri renses av en uerfaren. Man må være forsiktig så man ikke får vann i ørene på hunden når den bades. Skulle hunden begynne å riste på hodet, eller gå med hodet på skakke, er det alltid noe galt og dyrlege må oppsøkes omgående. Kluss aldri med dette selv, men følg dyrlegens anvisning.

Øremidd
forekommer også i stor utstrekning og gir samme symptomer som ørebetennelse, men de plager hunden som regel mest om natten fordi midden i varmen kommer fram i den ytre øregang og hunden klør seg intenst. Det kommer som regel fram mørk brun ørevoks, men det er symptom ved ørebetennelse også, så kluss ikke med det selv.

Øynene
Ligger hunden i trekk kan den lett få rinnende øyne. Mange småraser er ofte plaget av det, og det kan også komme av at de får partikler opp i øynene fordi hundene er små. La ikke hunden sitte med hodet ut av vinduet og la den ikke ligge foran varmekilde, luftsirkulasjonen gir trekk, det kan gi både dårlige øyne og ører. Rinner øynene, kan man vaske med litt pyriseptvann (står på flasken den blanding som skal brukes for øynene), men tørr godt etterpå. Det er ofte nok bare å vri en bomullsdott opp i litt vann og tørre øynene hver morgen. Langvarig rinnende øyne skal alltid behandles av dyrlege. Øynene er hos mange småraser et meget svakt punkt og man må nøye følge dyrlegens råd

Annonse: