I dag er det 1 år siden det lille nurke hilste på verden for første gang. Det ble en helt annet enn en enkel start på livet for den lille og hennes to søsken. De var utrolig små da de ble født, tror kanskje de ble født noe før tiden. Den første uken gikk greit, de diet fra mamma og så ut til å kose seg. Men så plutselig mandags morgen, akkurat en uke etter fødselen, så var moren borte når jeg gikk på skolen. Det var kl. 7 om morgenen, når jeg kom hjem kl. halv 4 var hun fortsatt ikke der. Jeg hørte at kattungene mjauet og var tydelig sultne når jeg nærmet meg huset deres. Jeg forstod tidlig at moren ikke hadde vært hjemme i det hele tatt. Når jeg løftet opp Lille-my, forsøkte hun å sutte på hånden min, jeg ble helt satt ut av henne. Så små kattunger begynner ikke å sutte slik når du løfter dem opp, vanligvis ville de jo mjauet etter moren. Men disse var tydeligvis dødens sultne. Jeg tenkte først på å la dem ligge et par timer til for å se om moren kom tilbake, men jeg bestemte meg heldigvis ganske kjapt at det ikke var den rette løsningen. Hadde de vært så lenge uten mat, ville de sannsynligvis ikke overlevd særlig lenger.

Heldigvis hadde jeg en annen katt (Dolly) som hadde fått to kattunger en uke før disse kom til verden. Jeg bestemte med for å forsøke å la dem die av henne. Krysset fingrer og tær og alt mulig for at Dolly ville la de die. Pray De gikk utrolig bra! Dolly la seg ned, vasket dem og lot dem die. Og gjett om de spiste Very Happy Stakkars smånurkene! Plutselig hadde hun fått 5 små i steden for 2.

Det ble stadig krig om maten. De to som opprinnelig var Dolly sine, var dobbelt så store og litt til i forhold til de andre, ergo det var lett som bare det å skubbe vekk de små fra pattene. (se bilde i galleriet mitt med hele familien Wink ) Med litt hjelp fra meg og min søster fikk også de små spise litt. Vi måtte rett og slett da vekk de to hennes slik at de andre fikk spise. Dagene gikk og de ble stadig sterkere. Jeg begynte å gi de eldste kattungene våtfor når de var litt over 3 uker gamle for å lette litt på jobben for moren. Etter ca. en mnd spiste alle sammen fast føde + melk fra moren da.

Lille-my ble en ekstrem vilter kattunge når hun vokste til. Hun lekte med alt hun kom over. I stuen har hun masse leker, favoritten er lekemusen. Den kunne hun holde på med i maange timer. Så sov hun litt, før det var på igjen. Ble hun lei det, tok hun en tur på loftet hvor vi har bordtennisett. Selv om ballene lå oppi en skål, brydde ikke hun seg så mye om det, det var bare å skubbe skålen på gulvet så fikk hun tak i de. Hun sprang fram og tilbake over gulvet etter ballen, før hun kom hoppende ned trappen med den. Skitne sokker og undertøy er ikke heller så dumt. En tur ned i kjelleren etter en skitten sokk el. og opp under sofaen med den. Der lekte hun litt med den, før hun la den i fra seg og gikk ned og hentet noe nytt. Dette var ikke mor glad for!! Hun kjeftet på meg og min søster for at vi ikke kastet all skittentøyet til vask. Men der måtte hun nok innse at hun tok feil. Alt det som manglet av skittentøy, kunne vi hente under sofaen.

Tenk at den lille pøbelen nå er blitt 1 år. Hun er drektig og fødeklar om noen få dager. Så fort disse er avvendt, skal hun til dyrlegen for sterilisering.

Innsendt av: lille my